I dag er Bjørg Vik et emne, der har fanget opmærksomheden hos mennesker i alle aldre og baggrunde. Siden dets fremkomst har Bjørg Vik skabt stigende interesse og er blevet et centralt element i diskussionen om forskellige aspekter af hverdagen. Uanset om det er på arbejdspladsen, i uddannelse, i politik eller i underholdning, har Bjørg Vik vist sig at være et relevant og aktuelt emne, der fortjener at blive analyseret i dybden. I denne artikel vil vi udforske forskellige perspektiver på Bjørg Vik og undersøge dets indflydelse på nutidens samfund.
Bjørg Vik | |
---|---|
Født | 11. september 1935 ![]() Oslo, Norge ![]() |
Død | 7. januar 2018 (82 år) ![]() |
Børn | Lars Vik, Leiken Vik ![]() |
Uddannelse og virke | |
Uddannelsessted | Journalistakademiet ![]() |
Beskæftigelse | Journalist, dramatiker, forfatter, børnebogsforfatter ![]() |
Nomineringer og priser | |
Udmærkelser | Telemark fylkeskommunes kulturpris (1987), Doblougprisen (1987), Riksmålsforbundets litteraturpris (1972), Den norske boghandlerpris (1988), Kritikerprisen (1979) med flere ![]() |
Information med symbolet ![]() |
Bjørg Vik (født 11. september 1935 i Oslo, død 7. januar 2018) var en norsk forfatter og dramatiker. Hun var uddannet ved Journalistakademiet, og var ansat i Porsgrunns Dagblad. Hun debuterede som forfatter i 1963 med novellesamlingen Søndag eftermiddag, og var særlig kendt for sin novellekunst. Hun var styremedlem i Norsk Forfattersentrum og Pressens Faglige Utvalg. Hun havde sit højdepunkt i tresserne og halvfjerdserne. Vik var en stærk engageret feminist, og i 1973 var hun med ar hun med til at etablere kvindetidsskriftet Sirene.
Hendes arbejde er blevet oversat til mere end 30 sprog, og har tre gange været indstillet til Nordisk Råds Litteraturpris. Hun modtog Telemark fylkeskommunes kulturpris i 1987.